Omtrent tusen år før Kristus ble tobakksplanten domestisert i Amerika. Dette betyr at menneskelig tobakksbruk har en historie på omtrent 3 000 år. Selv om det kan høres ut som ganske lang tid betyr dette at tobakken er en relativt ny kulturplante. Den er yngre enn andre nytelsesprodukter som sjokolade og safran, men godt og vel 2 500 år eldre enn for eksempel vanilje. Likevel er det ikke mulig å nekte for at tobakken nå har vært en av menneskets venner i tusenvis av år, og den kommer til å være med oss også i fremtiden.
Både økonomi og religion
Det var på det amerikanske kontinentet tobakken først ble dyrket, og der spredte den seg til det meste av kontinentet lenge før europeiske sjøfolk dukket opp fra 1500-tallet av. Det var vanlig å ha tobakk med seg i små poser, da dette var et betalingsmiddel som var akseptert av veldig mange før pengene kom. Det var også sterke religiøse sider ved planten, da den var ansett for å være en gave fra gudene. Den dag i dag brukes tobakk av noen urfolk i Nord-Amerika i forbindelse med religiøse seremonier.
Europeisk slager
Men det var med den europeiske oppdagelsen av Amerika tobakken virkelig ble en følgesvenn for mennesker over hele verden. Av alle plantene som ble tatt med til Europa var det faktisk kun tobakken som spredte seg til alle land. Da den først ankom Europa på 1500-tallet ble røykingen veldig populær nærmest umiddelbart, men også tygging av tobakk er nevnt i kilder fra midten av 1500-tallet. Den sistnevnte varianten skulle utvikle seg videre og bli veldig populær her i Norden, da i form av snus. Den avslappende effekten uten å skape noen særlig rus er nok en hovedgrunn.
Nærmest en menneskerett
Etter hvert som tobakken fikk feste i befolkningen ble det å ha tilgang til tobakk ansett som noe som nærmet seg en menneskerett, og det var helt uaktuelt å gå i lengre perioder uten tobakk. Så sentralt var det å ha tobakk at det var vanlig å ha nødlagre av det lagret i livbåtene på norske skip. I sin store serie om krigsseilerne skildrer Jon Michelet hvordan mannskapet på det ene skipet i forbindelse med noe som kan utvikle seg til en streik har det å ha tobakk i livbåtene som et av sine krav.
Hjemmeavling og rasjonering
Under andre verdenskrig var det mangel på svært mye i Norge, og det meste måtte rasjoneres. De som levde under krigen snakket etterpå om hvordan mangel på de forskjellige varene ble oppfattet. At det var vanskelig å få tak i ting som smør og fett var ille nok, men det var tobakksmangelen som virkelig gjorde folk opprørte. Dette førte til at de som hadde lært håndverket med hjemmeavling av tobakk kunne tjene stort på det svarte markedet, og når noen hadde noe til overs ble det gjerne lansert som en virkelig gladnyhet.
Snusen overtar
Andelen røykere var stabilt høy fram mot slutten av 90-tallet, før avgifter og stadig strengere regler for hvor det er lov å røyke fikk stadig flere til å slutte og stadig færre unge til å begynne. Det betyr ikke at tobakksbruken tok slutt, men at snusen for alvor begynte å bli et mye brukt tobakksmiddel. Før den tid hadde snus vært populært i bruk i Norge og særlig Sverige, men først og fremst som et bygdefenomen. I dag kan svært store deler av den urbane ungdommen ikke tenke seg en dag uten.